Vårt senaste kurstillfälle -på norska

Nå har jeg kommet hjem etter enda en samling på Johannesberg, full av motivasjon og glede! Jeg tenker det samme hver gang på tur hjem; denne gangen har det skjedd ting. Jeg forstår mer, både hva jeg skal gjøre med kroppen og hvorfor. Og det er like sant hver gang, det er en parallell prosess hvor jeg utvider min kunnskap men samtidig innser hvor mye jeg ikke kan. Vi startet samlingen med å skygge hverandre, samt gi feedbacksandwich. I løpet av dagene har vi hatt individuell ridning med Christina, jobbet Ttouch og Tteam, rakrettende longering, ATM (awareness through movements – Feldenkrais) og teoriundervisning.

Tema for denne samling var hånden. Å ta en annen i hånden kan gi deg mye informasjon. Raske, langsomme, smidige, stive, hakkede eller flytende bevegelser? Hvordan fører man hånden opp, ned, frem og tilbake? Hånden lever sitt eget liv. Pratehjernen har en sammenheng med fingrene. Man vil gjerne vite alt på en gang, men ridning handler ikke så mye om intellektualitet. Det handler om å være i kroppen, å være stille i ridesituasjonen. Personer som snakker mye/fort, er kjappe i hodet, og må ofte jobbe mer med det å ”tenke sakte”, legge bort flink-pike syndromet. For noen er ridningen en av få steder man klarer å ta en time-out, et sted å være i øyeblikket samme med hesten. For meg er det definitivt et sted hvor jeg klarer det ofter enn ellers, men absolutt ikke hele tiden eller hver gang. Christina poengterte også at berøring er noe man skal ha respekt for da det kan oppleves som svært intimt. Spør vedkommende om det er greit, og husk at du aldri vet hva rytteren ”bærer med seg”.  Ved å føre noens hånd, formidler man noe, men mottar også informasjon. Hva er din hånd vant til, og hva kan du få for ny informasjon? Etter dette trenger man ikke si så mye mer. Hånden har fått informasjonen, hjernen har fått et nytt bevegelsesalternativ. Man kommuniserer inn kommunikasjon (tankegang fra Feldenkrais).

Christina minnet oss om at redsel kan være så mye mer enn frykten for fysisk smerte ved å falle av en hest. Det kan handle om prestasjon, om man føler seg flink, er redd for å ikke forstå og følelser som kommer opp når man holder på. Hun ba oss tenke over ”På hvilket sätt står jag i vägen får mitt lärande?” Det kan være tanker om at det ikke går, spørsmål om hvem man er, skyldfølelse om hva man burde og ikke burde eller også iveren etter at man vil alt på en gang med en gang. Vi repeterte også hvorfor det er viktig at vi sitter til utsiden i ridningen. Christina forklarer: Når hesten enda ikke har tatt ut sin utside, så finnes det ingenting å sitte på. Når du sitter ”midt over” mangler den ene halvdelen. Gravitasjonen vil dra deg inn, derfor må du lene deg ut. Du må sitte den vei hestekroppen skal bevege seg. For at hesten skal havne i flexor, må hodet inn og bog ut, så for å kunne holde balansen må du støtte opp utsiden. Det blir det samme som når man kjører på sykkel/motorsykkel i en sving.

Ida hadde igjen med seg flotte Bonique og det er så gøy å se hans fremgang. Han plasserer seg mye bak lodd, kaster forbena litt hit og dit, og er en veldig smidig hest med svak kontakt til sine coremuskler. Dette er for meg et helt nytt utgangspunkt, og det er interessant å se hvordan Christina tenker man må ri for å bygge han opp. Det jobbes mye i skritt; rebalansere hesten, ri til utsiden, på med transversus og få hesten til å aktivere magen – tempovekslinger og overganger. I løpet av de siste samlingene har man sett at han har hevet ryggen mer, søker oftere frem med hodet og kobler på magen. I stedet for å stoppe han direkte, gir Ida han tid til å ”gynge” ned fra trav til skritt, slik at magemusklene holdes aktive, i stedet for at han slipper tak, kollapser og dumper ubalansert over i skritt.  Christina forklarer at en PRE som han gjerne tenker ”more is mor”, men vi må lære han at ”less is more”, og begrense alt han kommer med på en gang. Overrørlige hester er ikke enkle å ri, fordi du som rytter må ri hele tiden for at de ikke skal kollapse.

Denne gjengen altså, SUPERÅTTERN! Når vi ikke har undervisning er vi ute og spiser eller henger på biblioteket hvor vi diskuterer ulike tema, gjør feldenkraisøvelser eller annet skøy! Gleder meg til juni og neste samling!